Mandag gjelder det

OSLO: Den store korpsdagen er kommende mandag. Da stålsetter liten og stor seg for selve oppvisningsdagen i korps!

Forfatteren Frøy Lode Wiig fra Oslo har skrevet bok om en av tradisjonene som kanskje står seg sterkest her til lands. Vi snakker selvsagt om korps. I takt og utakt, som boken heter.

Tilbakeblikk

I månedsvis har forfatteren vært tilhører under korpskonserter, intervjuet korpsveteraner, snakket med nåværende musikanter og bladd i gamle avisarkiver.

– Dette er først og fremst en mimrebok. Det er påfallende hvor like minner tidligere korpsmusikanter sitter igjen med. Turene, spenningen før 17. mai, de ofte litt rare uniformene og alt som måtte gjøres for å få det til å gå rundt økonomisk. Korps er ekte dugnadsarbeid, men først og fremst gleden over å skape noe i fellesskap. De magiske sekundene før man begynner å spille, og den helt spesielle følelsen man visstnok får når det endelig høres bra ut, forteller Lode Wiig.

Blandede følelser

På noen skoler er det de kuleste gutta som spiller i korps. I andre sammenhenger kan det være de som ikke synes det er gøy å spille fotball som velger korpset.

– Jeg hadde egentlig tenkt å slutte i korpset da jeg var ferdig med ungdomsskolen. Men det er ikke så lett å komme seg ut av korpsbevegelsen. Jeg endte opp med å spille for fire forskjellige korps, ut hele videregående skole. Selv etter at jeg hadde flyttet hjemmefra og begynt på folkehøyskole, ringte gamlekorpset og ville ha meg med på konsert , sier "Camilla" (født 1977) i boken.

– Det er nok mange som velger korps litt tilfeldig. Tradisjonelt har det vært litt sånn i dette landet, og spesielt i byene. At barna måtte ha noe å ta seg til på ettermiddagene, rett og slett fordi det var mindre plass hjemme. Da passet det godt med korpsøving. Jeg vet ikke om det er slik i dag, men tradisjonen står fortsatt sterkt. Korpsentusiasmen lever i beste velgående, mener Lode Wiig.

De som var der

Boken er krydret med flere titalls sitare fra både nåværende og tidligere korpsentusiaster. – Det har vært utrolig gøy å høre på alle historiene. Jeg har blitt ordentlig glad i korpsbevegelsen av å skirve denne boka, avslutter forfatteren.