Her er årets Konger

ST. HANSHAUGEN:  – Et fantastisk program fylt med et knippe kjente og kjære favoritter i tillegg til masse ny norsk musikk, sier festivalarrangør Lars Tefre Baade som er klar for årets Kongene på Haugen-festival.

Se bilder: Her er alle banda som spiller på lørdag.

Vannspeilet-scenen og Amfiscenen invaderes av musikk allerede fra 13.45 frem til 23.00.

Grand Island
Om «hardsoul-bluesgrass-disco» er det nye store strides nok de lærde, men at en konsert med Grand Island er en energiutblåsning med avstikkere innom kroker og kriker av musikkhistorien mange ikke en gang visste eksisterte, er hevet over en hver tvil. Østfoldingene har siden 2006 turnert intenst, gitt ut tre glitrende album og gjort det å treffe musikalske spikre midt på hodet til en paradegren.

«Espen Gustavsen & Co. Spikker melodiske gromlåter på inspirasjon av sprelsk indierock’n’roll og en blanding av drivende soulpop og speeda folkpop. Vokalen blir mer enn trøtte norske rockeres klage eller hylesang: Grand Island legger virkelig sjela si ned i vokalen, det vil si ned i halsen...», Stavanger Aftenblad.

Grand Island er ikke veldig sjangertro eller veldig forutsigbare - de er rett og slett veldig, veldig bra!                                                                  

Amfiscenen, 22:10

Les også: Blind Archery Club spiller også

Number Seven Deli er tilbake og klare for den første Oslo-konserten på flere år på Kongene på Haugen. Rett over nyttår kommer bandets tredje album, og fallhøyden er intet annet enn enorm etter det de to foregående suksessene «Falkner Street» og «Seconds».

Historien om Number Seven Deli startet på midten av nittitallet, da Johnny Hide, Rune Berg og Per Amund Solberg møttes i et internatbygg på Rønningen Folkehøgskole ved grensen til Nordmarka i Oslo. Det tok ikke lang tid før de tre studiekameratene oppdaget en sterk felles interesse for harmoniske poprefreng.

Bandnavnet hentet Number Seven Deli fra delikatessebuttikken i Falkner Street nummer 7 i Liverpool (hvor gitarist Rune Berg bodde under sitt mer eller mindre vellykkede studieopphold ved LIPA), og i 2003 leverte bandet en popdelikatesse av de sjeldne med debutalbumet «Falkner Street».

Pop-Norge hadde fått sine nye yndlinger og terningkasterne i musikkpressen hadde svært så gode dager da albumet skulle vurderes. Slik fortsatte det for bandet, og «Seconds», som så dagens lys tidlig i 2006, sto med sitt noe røffere gitarorienterte uttrykk ikke noe tilbake for debuten.

Amfiscenen, 20:55  

Les også: Utekino på Haugen

Marjit Vinjerui kombinerer sitt svært solide låtskriverhåndverk med fløyelsstemme og spissfindig sjarm. Et variert og spennende musikalsk uttrykk blir en liten godtepose av instrumenter og melodier. Musikken danser innenfor pop-sjangeren, men leker seg elegant på samme tid med jazz, folk og country. Marjit Vinjerui serverer en blanding av alt fra sarte ballader til uptempo, dansbare, nynnbare pop-perler. Sammen stråler de av spilleglede på scenen og med sin personlige og melodiøse stil vinner de stadig nye venner.

Les også: - Det viktigste er å kose seg
 

Debutalbumet, Friendly Fools, gis ut uka etter Kongene på Haugen. Har du ikke hørt Marjit før, så har du sjansen nå - snart har alle hørt henne.

Vannspeilet, 20:20


Morudes
Amund og Henrik Maarud vokste opp på bygda, hvor de mest naturlige syslene var kjøring av traktor og spelling av blues. Siden den spede starten har de turnert ustanselig sammen, det være seg med bluesbandet Amund Maarud Band, eller det avsindig bra rockebandet The Grand. Nå har de imidlertid bestemt seg for å kjøre løpet helt ut som duo.

Morudes er skitten garasjeblues og syrete improvisasjonspartier, fremført med en virtuositet, musikalitet og energi vi ikke finner maken til, hverken i veikryss i Mississippi eller kjellerklubber i London.

Som de sier selv: «Two brothers, guitar and drums. Sounds like you never heard.»
Word!

Amfiscenen, 15:45 


Heidi Marie Vestrheim ble født i 1977 og vokste opp i den vakre vestlandsbygden Øystese blant frukttrær, fjell og fjorder. Som den kreative sjelen hun er, ble dramaklubben det perfekte stedet for unge Heidi-Marie, med roller i oppsetninger som Pippi, Snøhvit og Greas.

Siden 2003 har hun gitt ut tre plater på hennes eget selskap, Bluebox Records. I 2003 kom EP’en ”Pigs”, siden det har langspilleren ”Signs and Fiction” og ”Beautiful Houses” følgt etter. Heidi Marie har turnert landet rundt, og har ved flere anledninger turnert England, Island, Kina og Tyskland. Platene har høstet gode kritikker, og sammenligningene med artister som Ani DiFranco, Alanis Morisette og Susanne Vega har sittet løst.

Vannspeilet, 21:35


Ida Sax har det siste året entret scenen med sine nydelige melodiøse vendinger i egenskreven musikk.

Med uhemmede, friske vokallinjer leverer hun kraft og dynamikk i sanger som har potensial til å løfte taket. Hennes første singel «Searchlight» har surret på P3, i forkant av besøket på Kongene på Haugen, og vil by på en herlig kveldskonsert med varme, dype toner.

Ida startet som danser, men bestemte seg som 19 åring for å hvile beina og bli med i bandet The Hallucinations for å dra på minnerike turneer i Japan, Tyskland og Storbritania. Hun jobber for tiden med sitt første soloalbum.

Vannspeilet, 14:20



Nancy Drew
Når Nancy Drew slipper sin aller første plate i 2010, er det fire år siden de fire vennene fant hverandre gjennom melodiøs, countryinspirert pop/rock musikk. Siden den gang har bandet spilt på utallige scener i Norge, og de har etter hvert fått seg en ivrig tilhengerskare rundt om i det ganske land.

Nancy Drew spiller rå countryrock og melodiøs pop. Bandet serverer en fin balanse mellom det eksplosivt råe og det rolige og vakre.

Nina Mortvedts karakteristiske dype og uttrykksfulle stemme er bandets naturlige sentrum og låtene er smekkfulle av vakre koringer, gode tekster og røffetøffe gitarakkorder.

Amfiscenen, 17:45


Death By Unga Bunga
Fra Moss kommer de pur unge gutta i bandet med det særdeles snasne bandnavnet “Death By Unga Bunga” (hentet fra en obskur plate med LA-punkbandet “The Mummies”).

Dette er ungdom som har funnet noen støvete vinylplater på loftet etter bestefedrene sine. 50- og 60-tallsvibber ispedd en god dose humør og villskap.

De har ingen respekt for gamle helter og tilfører musikken sin en god dose ungdommelig overmot – tro oss, disse gutta kommer du til å se på langt større scener framover!

Amfiscenen, 19:45



Napoo
Det er godt at ting endrer seg, at det finnes band som ønsker å utfordre konvensjonen om hva en god poplåt er. Napoo elsker gode og spontane poplåter, låter som gjør at man kan nyte deler av en sang der og da, uten å måtte la seg forstyrre av den berømte røde tråden.

Band som Danielson Famile, Fiery Furnaces, Daniel Johnston, Polvo, Broken Social Scene, Bo Diddley og By Coastal Cafe surrer fast og trutt i spilleren når de er på veien. napoo har gått veien fra duo (2003) til kvintett (2005), folk har kommet og gåttt, og napoo har utvikla seg fra det minimalistiske til det maksimalistiske, og nå har de endelig åpna den riktige døra. napoo har blitt båssatt som sommerprog, tordenpop og skranglefant.

Debutalbumet ble sluppet 9 juni på Positive Creep Records, som reiste seg i kjølvannet av Honeymilk Records.

Amfiscenen, 13:45 


Erik de Torres stiger opp fra undergrunnen utrustet med heseblesende flow, dansbare beats og kvasse tekster. Live backes han av turntablist Defstoopido og det funky backingbandet The One Uppers.

Musikken har sitt fundament i «klassisk» nittitalls-hip hop, med en psykedelisk og skamløs vri ulikt det meste innen rap her på berget.

Med låta «Children» ble de Torres Ukas Urørt på P3, og nylig slapp han «Scratch That Itch», første singel fra det kommende debutalbumet.

Amfiscenen,  14:45



Chitty Chitty Bang Gang kan beskrives som en ung vin; lettdrikkelig, berusende og beroligende! Tidlig 90-tall med band som Pavement, Sonic Youth og Sebadoh møter naive indiemelodier, electronica og en dæsj klassisk white boy rap i en innbydende miks.

Bandets sound kan kort og godt beskrives som naivt, lekende og helt uten respekt for «vedtatte» sjangernormer. Skeive og catchy melodier toppes Ingrid Smedstads stemme og krydres med Anna Björnerhags rytmisk och melodiske innspill.

Robert Hörnfeldt er låtskriver og vokalist med ett stort lo-fi hjerte som sammen med sine bandkamerater serverer ett hundre prosent kompromissløs musikkglede!

“Kids Love The Untz Untz” är bandets självproducerade album som förväntas att ges ut hösten 2010.

Vannspeilet, 15:20


Sgrow
Hvordan låter det når elektronika møter jazz, møter samtidsmusikk, møter støy, møter pop? Det låter som Sgrow. Sgrow er en ny, spennende elektronisk duo, bestående av Kristoffer Lislegaard på elektronikk og barytongitar, og Vilde Nupen på vokal.

Med inspirasjon fra artister som Biosphere, Björk, Four Tet og Stina Nordenstam inntar de nå livescenen for å vise hva de synes et elektronisk liveband skal være. Gjør deg klar for et upolert liveband der spilling, sampling og looping, går framfor avspilling, og der fengende melodier møter moderne klangidealer.

Vannspeilet, 19:20



I See Horses kan takke kjærligheten og en rekke musikalske impulser i og utenfor Norges land for at de ble et band.

David hadde flyttet fra hjembyen Glasgow til Oslo. En sen høstkveld snubla han innom en konsert hvor Arvid fremførte noen låter alene, og etter konserten ble de enige om å starte et nytt band. De resterende bandmedlemmene kom til etter hvert, og I See Horses spilte sammen for første gang i begynnelsen av 2008.

De er inspirert av band som Television, XTC, Roxy Music og Orange Juice.

Selv hevder de musikken kan beskrives som et sammensurium av de individuelle musikalske erfaringene alle fem har med seg inn i bandet, som strekker seg fra indieestetisk eleganse, Beijings rockescene til klassiske rytmer.

Amfiscenen,  16:45



Monzano, et dynamisk og velspillende indierockorkester bestående av fire unge menn bosatt i Oslo. Årets album, «By This Time Last Year Everything Will Seem Younger» fremstår umiddelbart som et oppkomme av spissfindige poplåter, der meloditeft og energi står i fokus. Graver man derimot i dybden, kommer detaljrikdommen til syne, og Monzano viser seg som noe mer enn et band som gjentar de samme skrangleakkordene. Låtene er utbrodert med sofistikerte arrangementer og til dels eksotisk intrumentering, uten at det resulterer i et glatt og overprodusert lydbilde.

Amfiscenen,  18:45



Go Fandango

Fra Oslos rikholdige pop-verden kommer Go Fandango. Femmannsbandet serverer småskeiv og superfrisk pop-musikk, de flørter med den mørke siden samtidig som de rekker ut armene mot rock fra 60-tallet og indie fra 90tallet.
 

Vannspeilet, 18:20