Frivillig uteligger

FROGNER: Lokalavisen møter mannen som har rukket å gjøre mer enn de fleste, og som kjenner byens gater og folket som vanker der godt.

- Jeg ville finne ut av hvordan det var å være prisgitt byen og dens mennesker, sier sosionomen og fransiskanermunken Ole Martin Holte. Han sov i Frognerparken, og lærte seg hvordan han skulle overleve av en uteligger han møtte. Mannen var den første som bød på seg selv, og delte kjekspakka si med Ole Martin

- Han forklarte meg hvilke tilbud som fantes, som Blåkors og Frelsesarmeen, sier Ole Martin engasjert. Han valgte selv å sove i Frognerparken fordi han følte seg tryggere der, godt bortgjemt i busker og kratt, enn nede i sentrumsgatene.

Da Ole Martin gjennomførte prosjektet sitt til sosionomstudiene, var det også med tanke på å se hvordan gatas folk møter hjelpeapparatet, og hans egen yrkesgruppe som sosionomer og psykologer. Han fant raskt ut at det ikke var lett å få seg bopel i byen, og at livet på gata ble svært utfordrende.

- Lasaron, se å kom deg hjem, skrek folk i Bogstadveien til Ole Martin da han var på vei ned til sin daglige matrunde i byen.

- Jeg valgte å heller bevege meg i sidegatene til Bogstadveien, for ikke å bli skjelt ut, forteller han om den ubehagelige opplevelsen.

Nedverdigende

Han livnærte seg av å pante flasker, og syntes det var tøft å risikere å bli gjenkjent av mennesker han selv kjente med hendene på vei ned i byens søppelkasser.

- Jeg prøvde å tigge en dag, men det føltes altfor nedverdigende, forteller han.

Ole Martin har nylig skrevet boka "På gata" om oppsøkende frivillig arbeid, som kan ansees som en håndbok i de problemstillinger og utfordringer folk opplever i møte med folk på gata. Ole Martin var selv med på å starte Gatetjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo, og har i nærmere 10 år vandret rundt i byens gater blant rusmisbrukere, prostituerte og kriminelle.

- Frivillighet er viktig, sier Ole Martin som legger vekt på møtet mellom mennesker.

- På gata møter du mennesker på deres område, sier han. Det er nettopp dette som er viktig, og ikke bare forholde seg til møter på institusjoner. Eget engasjement og vilje har alltid vært stort, og Ole Martin har selv sett byen forandre seg opp gjennom årene.

Ensomhet

- Det er mye ensomhet i storbyen, sier Ole Martin. Da han drev Gatetjenesten i Fransiskushjelpen oppsøkte han regelmessig mennesker i miljøer som er særlig tøffe. Han er opptatt av at mennesker skal ta andre mennesker på alvor, å ikke bare se "rusmisbrukeren", "den prostituerte", og "den kriminelle".

- Men hvorfor har du selv valgt å jobbe oppsøkende på gata?

- Fordi jeg blir beveget av andre menneskers historier, sier Ole Martin.Jeg ville finne ut av hvordan det var å være prisgitt byen og dens innbyggere